Men, så har det seg jo sånn da..at impulsiv maler så langt inn i hjerterota som man er..så vil jeg ikke stoppe den naturlige flyten, eller den dragningen jeg føler kroppen og sinnet har for hvert enkelt bilde. Jeg pleier å stole på instinktet (om jeg kan kalle det for det) og la maleriet få skape seg slik "det ønsker".
Åjada..høres sært ut..men, som kunstner så har men vel lov å være litt sær!;)
Er som regel de maleriene jeg blir så uendelig glad i..de maleriene som plutselig bare former seg til..er jo kjempe spennende å se hva som kommer fram på lerretet foran meg! Skulle så gjerne ønske jeg kunne dele den følelsen med dere..er nesten som å lese en spennende bok..man klarer ikke legge det fra seg, og man vil bare bli fort ferdig for å se hvordan "historien" ender opp.
(de to nederste maleriene viser hvordan det endte opp)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar